tirsdag 7. oktober 2008

Snorres kongesagaer

Snorre ble trolig født i 1178 på Island. Det er trolig at han skrev kongesagaene mellom 1220 og 1230 etter et langt besøk i Norge.
Snorres kongesagaer kalles Heimskringla. Islandske munker kopierte Snorres manuskripter på kalveskinn. Det trengtes flere hundre kalver for å skrive en bok, men det holdt mye bedre enn papir. Pennen var av gåsefjær. Idag finnes det bare tre håndskrevne eksemplarer av Heimskringla. Ingen vet hva Snorre egentlig kalte denne boka, men teksten begynte med "kringla heimsins" som betyr "Den runde jordskiva" der menneskene bor. Det er derfor boka idag kalles "Heimskringla".
Kongesagaene slutter med fortellingen om Kong Magnus. Kongene etter Magnus er beskrevet i andre bøker.

Her har jeg laget en oversikt over alle kongene fra Halvdan Svarte til Magnus Erlingsson. Noen av kongene kan du lese mer om enn andre.
Jeg har funnet stoffet jeg har brukt i "Snorre, fortellinger fra Snorres kongesagaer" av Per Anders Johansen.

Magnus V Erlingsson, 1161 - 1184

Dette er den siste kongen Snorre skriver om i sine kongesagaer. Han ble konge da han bare var åtte år gammel. Han ble kronet av erkebiskop Øystein. Siden han bare var et barn var det faren hans Erling Skakke som styrte.
Erling styrte hardt og krevde inn høye skatter fra bøndene. Bønder som hadde mistet jorda si fordi de ikke klarte å betale skattene, slo seg sammen med en som het Øystein. De kalte seg Birkebeinere, fordi de ikke hadde skikkelige klær, men måtte bruke never og bark rundt beina for ikke å fryse.
Birkebeinerne gjorde stort sett som de ville. De var flinke med våpen og ganske ville. Magnus klarte å beseire Birkebeinerne under et slag ved Re like utenfor Tønsberg. Etter dette fikk han lov av Erling Skakke å være konge og regjere selv.

Håkon II Sigurdsson Herdebrei, 1157 - 1162

Øystein II Haraldsson, 1142 - 1157

Sigurd II Munn, 1136 - 1155

Inge I Haraldsson Krokrygg, 1136 - 1161

Harald IV Magnusson Gille, 1130 - 1136

Magnus IV Sigurdsson Blinde, 1130 - 1135

Sigurd Magnusson Jorsalfar, 1103 - 1130

Jorsal var vikingenes navn på Jerusalem.

Øystein I Magnusson, 1103 - 1123

Olav Magnusson, 1103 - 1115

Magnus III Olavsson Berføtt, 1093 - 1103

Håkon Magnusson Toresfostre, 1093 - 1095

Olav III Haraldsson Kyrre, 1067 - 1093

Olav var sønnen til Harald Hårfagre. Han var høy og vakker med langt silkegult hår og pene øyne. Han var stille og rolig og holdt seg ofte for seg selv. Olav Kyrre betyr Olav den rolige.
Etter at broren som han var konge sammen med døde, ble han enekonge i Norge i 1069. Han grunnla blant annet byen Bergen. Han var fredelig hele livet, og døde til slutt av sykdom. Mens Olav Kyrre var konge steg Norge både i rikdom og glans, skriver Snorre.

Magnus II Haraldsson, 1066 - 1069

Harald III Sigurdsson Hardråde, 1045 - 1066

Harald var bror til Olav den Hellige, og overlevde slaget på Stiklestad. Han reiste på vikingtokt til Miklagard (Istanbul) og andre steder nedover i Europa og østover i Russland. Han giftet seg med Ellisiv som var datter til kong Jaroslav i Holmgard (Russland).
Harald Hardråde var en stor kriger. I 1066 prøvde han å invadere England, men tapte mot den engelske kongen Harald Godvinsson og Wilhelm Erobreren som kom over kanalen og erobret England. Harald falt under slaget ved Stamford Bridge, like ved byen York.
Harald hadde to sønner; Magnus og Olav som bel konger sammen etter at faren døde.

Magnus I Olavsson Den Gode, 1035 - 1047

Svein Knutsson Alfivason, 1030 - 1035

Knut Den Mektige, 1029 - 1030

Håkon Eiriksson Jarl, 1028 - 1029

Olav II Haraldsson Den Hellige, 1015 - 1028

Olav var kongssønn, men vokste opp hos bonden Sigurd Syr på Ringerike. Han dro på vikingferd da han var tolv år gammel. Etter flere år i England og på viktingtokt rundt omkring i Europa reiste Olav hjem til Norge for å bli konge. Etterhvert samlet han en hær i Trøndelag for å ta opp kampen mot Ladejarlene som styrte landet.
Her kommer det mer....

Eirik og Svein Håkonsson,
ladejarler, 1000 - 1015

Olav I Tryggvason, 995 - 1000

De grusomme Eirikssønnene drepte Olavs far, Trygve som var barnebarn av Harald Hårfagre. Moren, Astrid måtte flykte til Sverige med det lille barnet. Etter mange strabaser vokste Olav opp hos en bonde i Estland, helt til onkelen, Sigurd kom og hentet ham hjem til seg i Holmgard (Russland). Han vokste opp og ble veldig vakker og sterk og god i all slags idrett.
Olav ble etterhvert konge i Norge. Han fikk bygget et flott skip som han kalte Ormen Lange. Han falt i slaget ved Svolder hvor han tapte for danskekongen.

Håkon Sigurdsson Ladejarl, ca 970 - 995

Harald II Eiriksson Gråfell, ca 960 - ca 970

Håkon I Haraldsson Adalsteinsfostre Den Gode, 930-årene - ca 960

Han var sønn av Harald Hårfagre, men vokste opp hos den engelske kongen Adalstein. Han var en populær, snill og gavmild konge.

Eirik Haraldsson Blodøks, ca 933 - ca 935

Harald Hårfagre, ca 885 - ca 933

Harald ble konge da han bare var ti år gammel. For å få kjæresten sin Gyda, lovte Harald å samle Norge til et rike. Han lovte også at han ikke skulle gre eller klippe seg før han hadde fått det til. I tillegg til Gyda hadde Harald minst tolv koner til. Han var glad i damer. Han hadde så mange barn at han ikke visste hvor mange det var til slutt. Noen tror det var over hundre over hele landet.
Etter slaget ved Hafrsfjord besøkte han sin venn Ragnvald Mørejarl, der fikk han navnet Harald Luva (Lurvehode) fordi han ikke hadde gredd eller klippet seg på ti år. Da han fikk vasket og gredd seg visste seg at håret var ganske pent, og han fikk navnet Harald Hårfagre.

Halvdan Svarte, til ca 880

Han var en stor kriger, sterk og kraftig, med langt, kullsvart hår. Derfor kalte folk ham for Halvdan Svarte. Halvdan hersket over Vestfold, Hedmark, Romerike, Ringerike, Østfold, Agder og Sogn. Han var gift med Dronning Ragnhild.
En gang han var på vei hjem til Vestfold fra et besøk på Hadeland gikk hele kongsfølget gjennom isen på Ransfjorden og de druknet. Høvdingene i Ringerike, Romerike, Vestfold og Hedmark kranglet om hvor han skulle begraves. Til slutt delte de liket i fire deler og begravde en del hver.